Aluminium er blant de materialene som er lettest å gjenvinne og vanskeligst å lage nytt.
Ifølge stiftelsen Loop er 75 prosent av all aluminium produsert siden 1886 fortsatt i bruk. Mye er på grunn av oss forbrukere, som er flinke til å resirkulere avfallet vårt riktig. Men det er småting vi bruker til daglig, som ofte glipper fra bevisstheten.
I 2015 gjennomførte Norsk Gjenvinning en undersøkelse i samarbeid med Lerøy, der de intervjuet kunder som kjøpte laks i stekeform. Undersøkelsen viste at mange ikke vet hvor aluminiumformene skal kastes etter bruk.
Her er fasiten: Former og folie av aluminium skal rengjøres lett og leveres til gjenvinning for glass- og metallemballasje
Eventuelle etiketter på metallemballasjen kan sitte på.
Viktigere enn du tror
Men hvorfor skal jeg bruke tid på det, tenker du kanskje. Det er jo mye lettere å hive alt i restavfallet. Vel, her er en god grunn:
Visste du at:
- Gjenvinning av metaller er svært miljøbesparende, både når det gjelder energi og CO2 utslipp?
- I Norge kildesorterer vi nok metallemballasje til å lage
- 300 000 sykler hvert år?
- Vi kan lage bilfelger av hermetikkbokser?
- Vi sparer 2,5 kg CO2 per kilo materialgjenvunnet aluminium?
- 75,8 prosent, eller 10.859 tonn ble materialgjenvunnet i 2016?
- Kina er verdens suverent største produsent av aluminium, og har også den største veksten.
Utvinning av metall krever veldig mye energi og gjerne andre typer ressurser under utvinning. I tillegg er det et faktum at verden er i ferd med å gå tom for en rekke kritiske metaller, forteller Thomas Mørch, Innovasjonssjef i Norsk Gjenvinning ASA.
Gjenvunnet aluminium bruker mindre enn 10 prosent av energien som går med til å produsere nytt aluminium. , Innovasjonssjef i Norsk Gjenvinning ASA.
I tillegg står aluminiumsproduksjon fra rent malm alene for 1 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge Naturvernforbundets nettsider.
-Så ja, det er lite som er viktigere å gjenvinne enn metaller, forteller Mørch.
Hvor kommer aluminiumet fra?
Produksjon av aluminium starter med råvaren Bauxitt,en leirelignende jordtype som finnes i et belte rundt ekvator. Bauksitten utvinnes fra gruver som ligger noen få meter under bakken, og raffineres til alumina.
Neste stopp er metallverket, der aluminaen omdannes til aluminium. Denne prosessen er svært energikrevende, da det brukes store mengder strøm. I følge nettsiden How Products Are Made krever produksjonen av 1 kilo aluminium i gjennomsnitt 15 kWh med strøm.
I tillegg til strøm, brukes det karbon for å smelte alumianen. Karbonet som brukes er et biprodukt av oljeraffinering, mens resten kommer fra kullutvinning. Foredlingsprosessen går gjennom flere faser som er kraftkrevende og gir store klimautslipp.